>> Skrivekollektivet

>> Skrivekollektivet

[blogg]

> Skrivekollektivet > The Colleftist > @redaksjonen

Idrettspolitisk fallitt

Bergen 2011Posted by Pål Hafstad Thorsen Wed, April 21, 2010 10:45:27

Idrettspolitikken i Bergen har i nærmere syv år blitt styrt av Høyre. Det nærmer seg valg i 2011, og man kan nå begynne å summere opp hvilke konsekvenser et borgerlig styre har hatt for idretten.

Siste halve året har man blitt forstyrret av varaordfører Trude Drevlands smått fjollete, dog tapre, kamp for at Bergen\Voss skal sikte seg inn mot å arrangere OL i 2026. Riktignok har vestlandet opplevd en vinter med snø mer enn normalen. Men å tro på at Bergen skulle nå frem med en OL-søknad er urealistisk tankegods som burde vært lempet på Vågen sammen med snøen som falt i fjor.

Når påtroppende idrettsbyråd Harald V. Hove i en debatt nylig ble konfrontert med om byrådet helhjertet sluttet seg til varaordfører Drevlands OL-ambisjoner, så kontret Hove med å forklare at det som rørte seg i varaordførerens hode ikke nødvendigvis hadde forankring i byrådet. Det var lett å forstå det dit hen at dette er planer, om en søknad, som aldri vil få idrettsbyrådens signatur.

Idrettsrådet i Bergen hadde nylig årsmøte. Der fikk nok en gang disse håpløse OL-planene oppmerksomhet. Det hele kulminerte i at et forslag om OL 2026 ble trukket. Med bakteppet om at forslaget kunne bli nedstemt. Da ville varaordfører Drevland ikke lenger ha noen grunn eller mandat til å fortsette sin modige kamp for vinterleker på vestlandet. Forslaget burde virkelig blitt tatt til behandling. Og det burde, ærlig talt, ha blitt stemt rett ned. Så man kunne startet arbeidet med å ta tak i de virkelige utfordringene for idretten i Bergen.

La oss skru tiden tilbake et par år. I opptakten til valgkampen i 2007 briljerte byrådsleder Monica Mæland og daværende ordfører Herman Friele med millioner til festligheter i forbindelse med at Sportsklubben Brann sikret et etterlengtet seriegull. Samtidig samlet breddeidretten i Bergen seg til markering og demonstrasjon for mer penger til spesielt barne- og ungdomsidretten. Undertegnede havnet tilfeldigvis i en radiodebatt med ordfører Friele om millionene kommunen fyrte løs fra rådhusets øverste etasjer for å feire sportsklubben.

- En såret og forsmådd Herman Friele følte seg tråkket på av opposisjonen for at vi påpekte fakta: Den politiske ledelsen brukte kommunens millioner til milde valgkampgaver i forbindelse med èn klubbs suksess, mens breddeidretten i Bergen led under trange kår og vanskelige økonomiske arbeidsforhold. Det oppsiktsvekkende i debatten var at det hadde gått ordfører Friele hus-forbi at det den samme uken faktisk hadde vært en markering og demonstrasjon i Bergen for mer penger til breddeidretten. Populistisk gullfeiring var viktigere.

Virkelighetsfjerne Høyre-politikere eller ei. Påtroppende idrettsbyråd Harald V. Hove har ofte vist seg å være blant de skarpeste knivene i skuffen. Frem til nå. Dagen etter at partileder Erna Solberg med fyndig spenst hoppet tau utenfor stortinget for å markere det viktige arbeidet med å bedre folkehelsen, så snubler Hove kraftig. Siste nytt er at Høyre vil hente inn friske kroner i kassen ved å ta betalt for bruk av kommunale idrettsanlegg. Dette fordi Hove er bekymret for den anstrengte kommuneøkonomien.

Årsaken til at kommuneøkonomien er anstrengt hopper Høyre galant over å forklare. For, det er en villet politisk handling som ligger bak. Den påtroppende idrettsbyråd Hove er tilfeldigvis avtroppende finansbyråd. Som finansbyråd har han tatt opp lån for å finansiere skattekutt. Regningen for de milde gavene til bergenserne i form av skattekutt, kommer nå raskt i retur til befolkningen i form av økte egenbetalinger. Nå er turen kommet til idretten hvor Høyre altså vil ta betalt for bruk av byens idrettsanlegg.

Det er vanskelig å finne essensen i Høyres idrettspolitikk. Enten det er OL-planer, døve ører for breddeidrettens behov, eller å ta idretten i bruk som salderingspost – så vitner dette om en idrettspolitisk fallitt. Det er på grensen til å være en hån mot den innsats tusenvis av frivillige legger ned i en felles, solidarisk, innsats for idretten i Bergen.

Man bør kunne forvente en snarlig, dog penibel, retrett fra Høyre. Dropp drømmen om OL 2026. Start arbeidet med å ruste opp byens idrettsanlegg. Følg opp med å gi idretten romsligere rammer basert på mer enn at man fra borgerlig ståsted forventer at dugnadsånden skal bære den tunge børen alene med å sikre en aktiv fritid for alle bergensere. Skrinlegg planene om å ta betalt for bruk av kommunale idrettsanlegg.

Om Høyre likevel mener at dette må gjennomføres, så vil det være et stort steg tilbake for idrettsplanen 2010-2019. En plan som på visjonært vis fikk det treffende navnet ”Idrettsbyen Bergen – et steg foran”.

  • Comments(0)//blogg.skrivekollektivet.com/#post526

Bergen 2011: Rødgrønn plankekjøring?

Bergen 2011Posted by Pål Hafstad Thorsen Fri, January 22, 2010 20:58:14

Fagbevegelsens tillitsvalgte lokalt i Bergen har uttrykt i media at alt annet enn rødgrønt samarbeide i Bergen er uaktuelt å kjempe for i valgkampen.

Bakgrunnen var at medlemmer av Arbeiderpartiet i Bergen i en serie med artikler i Bergensavisen uttrykte at partiet måtte ta initiativ i retning sentrumspartiene KrF og Venstre og mulighetene for et samarbeide etter valget i 2011. Dette ble fulgt opp et par dager etterpå, hvor fagbevegelsen gjorde det helt klart at det er uaktuelt å bidra i valgkampen for Arbeiderpartiet uten at det er planer om et rødgrønt samarbeide etter valget. Et rimelig kompromissløst standpunkt.

Dette er et svært interessant utgangspunkt for en artikkel om lokalpolitikken, og hvilke muligheter Arbeiderpartiet har for å komme ut av skyggenes dal i opposisjon siden 2003 i Bergen.

I 2005 publiserte undertegnede en artikkel på en privat blogg, om at det var på tide at partiet senket fanen – og søkte mot et rødgrønt samarbeide for å ta opp kampen mot høyre-byrådet. Arbeiderpartiet gjorde så etter hvert, og sammen med Sv, Sp og (på det tidspunktet) RV\Rødt ble det utarbeidet et dokument som viste til intensjonene i et eventuelt samarbeide etter valget i 2007.

Ideene bak et rødgrønt samarbeide fikk blandet mottakelse. Både i de involverte partiene, men også i pressen. Bergens Tidende oppsummerte dagene etter valget med artikkelen ”En varslet rødgrønn fiasko”.

Var det en fiasko? Det er vanskelig å vurdere. Det rødgrønne initiativet var et godt stykke unna flertall. Men på et par meningsmålinger to uker før valget, så var man i nærheten med ett mandat fra flertall – om Venstre skulle velge å bytte side.

Etter stortingvalget i 2009, hvor Arbeiderpartiet var det partiet i den rødgrønne regjeringen som sikret fire nye år, så var det en svært god fremgang også lokalt i Bergen. Likevel, i sum, så ville man vært langt unna et rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet landet på pene 31,6% i Bergen. En fremgang siden kommunevalget ’07 på hele 6,2%.Men Sv gjorde det svakt med 7% og Sp holdt stand med 2,9%. Det skal altså ikke et så rent lite under til, for at man skal nå et rødgrønt flertall i byen mellom de sju fjell.

Flertall har gått gjennom sentrum i flere tiår. Det er ikke uten grunn at KrF har vært ved makten i Bergen siden 1972. Den gang var det tidligere ordfører Arne Næss som fikk KrF til å søke mot makten, og partiet har gjort dette gjennom forskjellige konstellasjoner siden den gang.

I 2000 ble parlamentarismen innført, og det første byrådet så dagens lys. Nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var byrådslederen som samlet Ap, KrF, V og Sp.

Selv om det var fire partier i byrådet, så var dette faktisk et mindretallsbyråd. Noe som senere fikk alvorlige konsekvenser ved at opposisjonspartiene samlet seg i flertall gjennom ”regnbuealliansen”, og tidvis rått overkjørte byrådet.

- Les for øvrig byrådslederens tiltredelseserklæring fra 2000.

Det hele fikk en endelig slutt etter valget i 2003, da Arbeiderpartiet stupte til 23% i oppslutning. På enkelte målinger i forkant av valget, minnes jeg blant annet en katastrofemåling som viste 11,6% oppslutning til partiet.

Venstre og KrF byttet side og dannet sammen med Høyre et byråd som med støtte fra FrP hadde flertall i bystyret.

Jeg har gått gjennom alle kommunevalgene siden 1975, og det er bare ved en anledning at de rødgrønne partiene har vært i nærheten av flertall. Det var i 1991, i en tid da EU-debatten svingte SV oppover, og i Bergen scoret pene 11,8%. Ap fikk 32,8% og Sp landet på 4,4% som er det høyeste Sp har hatt lokalt i oppslutning siden valget i 1975 (8,4%).

Samlet ville partiene fått 49%, og ved utregning av mandater til bystyret, så ville dette gitt flertall i dag. Det er for øvrig 67 representanter, 34 gir dermed flertall.

I 1991 samarbeidet faktisk de rødgrønne partiene i Oslo. Ap, Sv og Sp dannet byråd sammen den gang. I Bergen var styringsformen formannskapsmodellen, og samarbeide mellom partiene dermed forankret på et annet vis.

Tilbake igjen på sporet: Utgangspunktet for artikkelen var altså at blant annet fagbevegelsen har uttrykt at det er uaktuelt å bidra i valgkampen for Arbeiderpartiet uten at det er planer om et rødgrønt samarbeide etter valget.

Jeg har dyp forståelse for bevegelsens bakgrunn for å ta dette standpunktet. Men jeg mener det er uklokt å å være kompromissløse i forhold til hva som skal være skissene i fremtidens konstellasjoner i bypolitikken.

Først og fremst fordi vi med historien friskt i minne, vet at flertallet går gjennom sentrum.

Det viktigste for Arbeiderpartiet i Bergen nå, må være å sikte mot at 2011 skal bli et bra valgår med like stor oppslutning som ved stortingsvalget i 2009. Samtidig må partiet sikte seg inn mot å ta opp kampen på alvor mot Høyre og FrP. Det er disse stemmene som blir viktige å vinne. Trendene i Bergen er slik at de mindre partiene som Sv, KrF, Sp, Rødt, Venstre og Pensjonistpartiet stort sett har et stabilt grunnfjell med velgere. Mens Arbeiderpartiet, Høyre og FrP soper til seg av velgermassen.

Grovt sett så skal 70% av stemmene fordeles mellom disse tre partiene.

”Bergen er en borgerlig by” gjentas tidvis til det kjedsommelige. Etter min mening, så er dette noe godt tøv. Bergen er en by som ved stortingsvalget i 2009 kun hadde en oppslutning på 42% for de borgerlige partiene Høyre og FrP. Og jeg tror, om man hadde kjørt en meningsmåling i disse dager etter uvettig håndtering av byens svært alvorlige luftforurensning, så ville man sett en by hvor befolkningen i høyeste grad ville vært svært åpen for venstresidens løsninger.

Jeg tror at Arbeiderpartiet frem mot valget i 2011 gjør smart i å kjøre seg opp og frem ved å ikke velge noen side, men tvert i mot signalisere klart at man søker å finne de rette samarbeidspartnerne når valgresultatet foreligger.

Kan man få til en bevegelse, hvor grasroten virkelig samler seg om å løfte partiet til nye høyder i Bergen – så er det svært sannsynlig at Arbeiderpartiet kan nærme seg makten.

For, om partiet passerer 30-tallet også ved kommunevalget i 2011, så vil Arbeiderpartiet være det største partiet i Bergen. Og det er da helt naturlig å søke makt, velge samarbeidspartnere, og ta tilbake styringen i byen.

Nyttige lenker til artikkelen:

- Kommunevalg Bergen 1975 – 2003

- Stortingsvalg, resultat Bergen 2009

  • Comments(0)//blogg.skrivekollektivet.com/#post485

Bergen 2011

Bergen 2011Posted by Pål Hafstad Thorsen Fri, January 15, 2010 13:15:48

Et par dager etter at stortingsvalget var gjennomført så flyttet media, lokalt i Bergen, fokus over på mulighetene for kommende kommune- og fylkestingsvalg i 2011.

Positivt! For det kan være liten tvil om at det er forventninger til hva som kommer på banen i lokalpolitikken.

- Undertegnede har opprettet en ny kategori på Skrivekollektivet: "Bergen 2011". Her vil jeg skrive artikler om veien frem til neste valg, og da særskilt om lokalpolitikk.

Bergensavisen setter spesielt fokus på Arbeiderpartiet i Bergen. Blant annet med bakgrunn i partiets gode oppslutning ved stortingsvalget. I forhold til lokalvalget i 2007 går partiet frem 6,2%. Noe som er en økning på 17.712 stemmer. Det er en tillitserklæring til Arbeiderpartiet, den rødgrønne regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg som man skal takke for og tilnærme med respekt.

Det viser mulighetene ved kommende kommune- og fylkestingsvalg i 2011. Og det viser at det ikke er opplest og vedtatt at Bergen er en borgerlig by, på tross av at høyresiden styrer byrådet og gjennom forskjellige konstellasjoner, med sentrumspartiene, tidvis samler et flertall i bystyret.

Seks år med borgerlig styre i Bergen, siden valget i 2003, begynner å vise tydelige konsekvenser. Dette merker bergenserne seg. En tydeliggjøring av politikken, et Arbeiderparti sulten på å vinne frem fra opposisjon til posisjon, og mål om en kursendring for Bergen kan gjøre også valget i 2011 til en jevn og spennende politisk thriller.

Vår forankrete politikk, gjennom grunnverdiene om frihet, likhet og solidaritet - er like aktuell lokalt som nasjonalt.

Fjorårets valgkamp, med et enormt engasjement fra grasroten, har blitt møtt med en entusiasme og kraft som undertegnede knapt har sett makan til. Det gir håp og tro på at Bergen er moden for mer fra Arbeiderpartiet. En mulighet som partiets tillitsvalgte skal gripe begjærlig!

  • Comments(0)//blogg.skrivekollektivet.com/#post479